Tro og overbevisning (Christine Vik Bratvold)

- en forestilling med dans og tekst, hundrevis av mandler, mange spørsmål, små og store tanker. 

Hvor langt? Hvor mye? For hva? For hvem? 
Hvor langt er jeg villig til å strekke meg for det jeg synes er viktig? 
Jeg har et hemmelig våpen – jeg kan kle på meg overbevisningen …

Å tro. Å være overbevist. Å ha noe å holde seg til, som gir mening, i en tilværelse som er i konstant endring, er grunnleggende for mennesket. Selve følelsen av å tro på noe - være overbevist om noe - er universal. Hva vi holder fast ved og hva som gir oss mening, hvorfor og hvordan, er individuelt.

Tro og overbevisning er en forestilling som tar utgangspunkt i hvor stor plass en eneste tanke eller idé kan ta i menneskesinnet – i menneskekroppen. Det handler om det universelle behovet for å tro på noe eller noen, og om hvordan vi stadig prøver å finne ut av hva som gir oss mening.
Det handler også om hvordan en idé kan ta fullstendig overhånd.

Forestillingen innledes med en personlig historie om en bilulykke. Det dukker opp mange spørsmål; Hva er det som egentlig er viktig for meg? Hva er det som gir mening? Hva bruker jeg tiden min på? På gulvet er det hundrevis av mandler. Mandlene danner først et kart over ulykken, før de blir til alle tankene og spørsmålene i hodet som jeg ikke klarer å finne ut av... Forestillingen tar ikke opp spesifikke overbevisninger eller trossystemer, men reiser spesifikke problemstillinger i forhold til tro og overbevisning og belyser også ulike sider ved det å tro og være overbevist.

I forkant, engasjeres publikum i en enkel aktivitet knyttet direkte til tematikken og sceneteksten i forestillingen. Direkte etter forestillingen inviteres det til samtale.

Produsert i samarbeid med TekstLab.

Støttet av: TekstLab og Spenn

Aktivitet / forberedelse:
Publikum mottar noen spørsmål som det er ønskelig at de svarer skriftlig på (anonymt). Spørsmålene er enkle og knytter seg til tematikken i forestillingen: hva tror du på, hva engasjerer deg og hva er viktig for deg? Både spørsmålene og et utvalg av svarene blir en del av sceneteksten i forestillingen. Aktiviteten tilrettelegger for at publikum får en konkret og personlig inngang til forestillingen, og danner også utgangspunkt for samtalen i etterkant.  

2. Forestilling.
Det er god erfaring med å blande trinn / målgruppe (eks. 6. trinn og 9. trinn ser forestillingen sammen). Forestillingen fungerer best i et intimt lukket rom (teatersal, gymsal, aula, auditorium, samlingssal, bibliotek) for 60-90 publikummere, hvor publikum sitter i amfi - på flere nivåer.

3. Samtale: 
Jeg forteller om bakgrunnen for forestillingen og fascinasjonen for tematikken. Vi bruker forestillingen og lappene med spørsmål og svar som et utgangspunkt for samtalen. Vi snakker sammen om hva vi har sett og opplevd. Var det noe man ikke forsto eller syntes at var rart? Hva så man i mandlene og hva leste man ut av dansen/bevegelsene? Vi snakker om at det ikke finnes noen riktig eller gal måte å se og oppleve på. Hvordan kan vi stille spørsmål og snakke om opplevelsen sammen? Vi samtaler videre om tematikken i forestillingen, hvor målet er å skape rom for bevisstgjøring, refleksjon og dialog omkring tro og overbevisning som noe universalt og personlig. Kan man gå for langt i det man tror på? Hvor langt skal man gå for det man synes er viktig? Hvor stor plass kan en tanke/idé kan ta i mennesket? 

• Arrangert av: Norsk scenekunstbruk
• Kunstnere/grupper: Christine Vik Bratvold