Om bare Lyseblå kunne bli superhelt

Tenk om man kunne ha vært en superhelt i en superheltverden, langt borte. Uovervinnelig, en som aldri ga opp, en som ingen kunne være slemme mot.

Hadde man da vært en sånn gutt som man burde være?

"Hvis jeg ikke mobber andre, blir jeg mobbet selv - jeg vil ikke bli slått og mobbet mer, mamma". (gutt 6 år)

Lyseblå er en redd gutt, men det er det ingen som vet. I skolegården står han ofte alene. Han får ikke være med når de andre guttene spiller fotball, fordi han er for dårlig. Han ødelegger istedenfor. Han bråker i timene og plager de som er pingler. Det er bedre enn å bli mobba selv. Lærerne tør han ikke snakke med, og mamma og pappa blir bare lei seg.

Innerst inne drømmer Lyseblå om å være en superhelt slik at lærerne og de andre ungene skal se at han også får til noe og ikke bare er en pyse og en liten dott i universet.

Scenekunstneren Katja Brita Lindeberg redefinerte det rosa jenteuniverset for oss i den publikumsvinnende barneforestillingen «Om bare Rosa kunne trylle». Denne gangen retter hun blikket mot forventningene vi møter små gutter med, i alt sitt superheltfokus og idrettsstjernedyrking.

Hva er spillereglene, og hva skjer med dem som ikke klarer å spille med? Hva er det som gjør at noen faller utenom? Hva er det som gjør at klovnen Lyseblå mislykkes i å være gutt?

• Arrangert av: Østfold kulturutvikling